05/19/12

En helt vanlig lørdagskveld (Jonas Alaska live)

Egentlig feire bursdagen til N (som jeg kaller for Kona fra nå av). Hun fyller 21 år til uka, så gratulerer med dagen.. til uka. Men ja, Kona skulle feire bursdag og utflytningsfest siden hu skal flytte fra leiligheten sin. Jeg dro dit tidlig siden jeg har hund alene hjemme, og følte jeg ikke kunne la han være alene absolutt hele kvelden. Kvelden var ung, folk drakk, vi koste oss!
Klokken 20.29 tikket det inn en melding fra Søstern hvor det stod “Har en ekstra billett på Jonas Alaska. Begynner ni. Idag”.  Fint, tenkte jeg. Det er en halvtime til.. Her sitter jeg i Fredrikstad sentrum, konserten er i Sarpsborg sentrum (ca 25min kjøring). Jeg er i bursdag til Kona. Jeg kan ikke stikke. Jeg bannet for meg selv litt høyt, noe Kona og en annen venn la merke til. “Søstern har ekstra billett til konsert. Jonas Alaska. JONAS ALASKA FOR FAEN” – sier jeg.
Jeg fikk streng beskjed om å få ræva mi ut døra å kjøre til nabobyen. Både av Kona, venner og søstern.


(jeg klarer ikke filme da, noe man ser godt)

Jonas Alaska var fantastisk live. Konserten av intim hvor det var maks 100 (vil tro rundt 70-80) pers tilstede, med bord og stearinlys i salen. Og han hadde jo med seg sine nærmeste venner, selveste Mikhael Paskalev og Billie Van (dama til Alaska). Og jeg klarte å filme halve siste låt av konserten, så alle sammen kan få høre hvor fantastisk det var. Dessverre hadde jeg noen dumme høns ved siden av meg, som jeg forøvrig ikke kjenner, som ikke klarte å slutte å kakle. Idiotiske høns!!

Anyway.. Lørdagskveld. Den starta bra, og endte bra. Spesielt når man får med seg absolutt alt man vil, både bursdag og konsert!

05/19/12

Redo för sommaren

20120519-152717.jpg

Etter å ha tenkt langt om lenge gjorde jeg det. Jeg dro til Söta Bror (Sverige, for de som ikke forstod det) og handlet det jeg har hatt lyst på en god stund. Longboard. Det som er fint med vårt kjære naboland er at det er billig. Så jeg betalte ikke mer enn 700Nok for brettet. På bildet over ser vi brettet til N og mitt. Dvs, mitt er det til høyre. Jeg liker mitt bedre enn N sitt.
Nå er det bare å vente på at foten skal bli finfin, også er det å være kuleste kid’n i gata!

05/17/12

Jeg elsker egentlig 17.mai ..

Mens folk sto opp tidlig for å få på seg bunaden, dro jeg på meg joggebuksa for å sette på plass flagget. Mens folk gikk mot skolene for å se på barna gå i tog, begynte jeg å tenke på å stå opp. Mens folk tok bilder av barna sine i finstasen, og barna ropte “Hipp hipp hurra” i gatene, satte jeg meg foran tv’n og så på toget fra Oslo. Mens folk kjøpte kokte pølser fra boder og spiste soft-is, varmet jeg opp grillpølser i microen.

For de som har folk å se på i toget og ellers elsker å dra på seg finstasen og menge seg med tusenvis av mennesker de ikke kjenner – er denne dagen bra. For sånne som meg, som ikke har noen små barn i nær familie, ikke er glad i å dra på meg bunaden, og heller ikke så glad i tusenvis av mennesker er dette en teit dag. Spesielt når eksamen er rett rundt hjørnet, venner jobber og familie ikke er hjemme. Da gidder jeg ikke sette en fot utenfor døra utenom når hunden skal ut, og jeg gidder ikke se på engang bunaden som henger så fint i skapet.

Jeg har dratt på meg oversized hjemmestrikka mariusgenser da, fordi det er 17.mai. Jeg elsker landet vårt. Jeg elsker tradisjonene. Jeg elsker egentlig 17.mai. Bare ikke i år..
Så gratulerer med dagen, vårt lille land!

05/15/12

Ikke det samme som før.


(photo:priv)

Det er snart sommer, og siste eksamen er snart unnagjort. Snart er sykemeldingen ferdig og det er tilbake på jobb.  Snart kommer solen frem for å gjøre halvnakne vinterbleke kropper brune. Snart lukter det grill i hele nabolaget. Snart klager man på varmen. Snart (eller allerede) blir Facebook overfyllt med statuser om været.

Nyhetene fylles opp med dødsfall og tragedier. På tv sendes det bare gamle episoder av forskjellige serier. Når det blåser eller regner klager alle. Folk skryter av hvor mye de trener, for å se bra ut til sola kommer. Til sola som egentlig aldri kommer. Det er på vei til å bli sommer, men hvor er egentlig den norske sommer’n blitt av? Før var det 22 celcius i vannet, nå er vi heldige hvis det er 19. Før lå en langflate på fjellberget og ble solbrente i løpet av 30 minutter, nå tar det 2 timer.
Jeg føler ikke det er sommer i Norge lenger. Ikke den sommeren som vi hadde før.

05/5/12

Jeg håper du får herpes!

Når “hankatt” sier “det er deg jeg vil ha”, men ikke gjør noe mer med det.  Når “kjøttboller” kaller seg “venner”, men ikke tar kontakt. Når livet tror alt er perfekt, men alt vender i mot. Det er da jeg legger meg i fosterstilling og håper på at alle får herpes i “hardangervidda”.

 

04/29/12

Det er snart mai …

Akkuratt nå står den gamle damen i firemannsboligen bak huset vårt å ser ut av vinduet. Hun må være noe av det gamleste som finnes her i Fredrikstad. Hun bare står der. Titter. Egentlig er det hun som driver med hagearbeidet der inne. Steller blomstene. Hun må være en av de eldste i Fredrikstad. Hun var gammel når jeg var liten. 20 år siden. Kanskje hun sto å undret over hvordan blomstene skulle se ut i år?

Det er snart mai. Studieåret er snart omme. Solen står høyere og høyere på himmelen for hver dag som går, og eksamener kommer på rullebånd. To dager så er det mai. Dette blir en rar mai. Det er første gang på mange år jeg ikke er medlem av noe korps. Jeg hadde ikke spilt på 17.mai uanestt, det har jeg kommet meg unna en god del år pga jobb, russ, skole etc. Men det blir rart.  Å vite at jeg ikke skal spille marsjer på noen år i det hele tatt. At jeg ikke har et instrument jeg spiller klassisk på. Ikke noe mer Bizets “Carmen”, eller filmmusikk. Nå er det kun å høre på Spotify.

Det er snart mai. Studieåret er snart omme. Solen står høyere og høyere på himmelen for hver dag som går, og eksamener kommer på rullebånd.
Det er snart mai.

04/24/12

I Spy

Jeg hadde gjort det samme om jeg hadde hatt en sånn rumpe! Or wait, jeg gjør faktisk sånn…
Elsker låta! Elsker stilen! Elsker rumpa?

04/23/12

Venner, senger, piller og sånn.

20120423-144736.jpg(photo:priv)

Akkuratt nå så skinner sola frem fra de regntunge skyene. Min gode gamle favorittlåt av Ramones (Do You Remember Rock and Roll Radio) spilles fra høytalerne. Snusen har jeg akkuratt satt inn under leppa. Det tyder på at livet egentlig er fantastisk. Det burde være det. Å ligge dag ut og dag inn på en seng/sofa med en fot som er pakket inn, som er full av sytråd som etterhvert skal ut igjen, som de har fjernet et ben fra, det er ikke noe gøy. Når alle venner og kjære jobber, har et liv, og ikke har tid til å besøke meg. Og nå fikk jeg lyst til å hashtagge DenFølelsen (twittermenneske for livet?)

Jeg kaller meg selv Krøplingfantomet. Det får meg til å føle meg litt bedre. Da er jeg ikke kun en krøpling på krykker, men også fantomet. Selvom jeg ikke kommer meg ut utgangsdøra engang, så føler jeg meg bedre. Suser avgårde på krykkene fra senga og inn på badet. Eller fra sofaen og inn på kjøkkenet. Eneste problemet mitt er at etter at jeg har lekt fantomet rundt i huset må jeg ta meg noen piller, for da kommer smertene.

Og en siste ting, jeg er helt rå på Slot-spill på Facebook! Man blir det når man blir Krøplingfantomet!